Du har vært hos legen og fått en diagnose. Du følte at din verden raste. Det du regnet som høyst sannsynlig blir antakelig helt usannsynlig. Du må lage deg nye planer, nye drømmer og nytt liv...
Du ble så skuffet! Og skuffelser gjør så vondt!

Du fikk ikke den jobben du søkte på. Tilbake har du ennå en skuffelse og ennå en bekreftelse på at du ikke er bra nok. Du kjenner hvor vondt det kan gjøre å bli skuffet. Skuffelse er en opplevelse av at livet ikke ble det du håpet eller trodde det skulle bli. Skuffelse er vondt å innrømme fordi det blottlegger drømmer og forventninger. Man blir så sårbar av det..

Alle blir skuffet iblant. Noen over bagateller andre over tragedier. Du velger ikke om du skal bli skuffet, for det kommer av seg selv. Men du velger faktisk selv hva du gjør med skuffelsen din. Skuffelse du velger å leve i, blir noe surt, noe hardt, noe ubrukelig. Skuffelse du velger å legge fra deg blir verdifull bagasje. Det er ikke alltid enkelt å akseptere eller finne mening i det som skjer. Det er ikke sikkert at det er noen mening i det engang. Men Gud sier noe utrolig fantastisk: " Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud" (Rom 8.28). Det betyr faktisk at Gud ønsker å snu alle våre skuffelser til noe positivt. Han ønsker å gjøre noe bra ut av det. Han gjør det ikke om vi ikke ønsker det. Han gjør det ikke om vi ikke tillater det.

Om du velger å slikke sårene dine og synes synd på deg selv, så slipper Han ikke til. Fortell Gud om skuffelsene dine. Gi dem til Ham og la Ham få gjøre med dem som Han selv vil. Da vil du få et oppreist liv. Ikke et problemfritt liv, ikke et liv uten nye skuffelser, men et liv hvor skuffelsene bare får sin naturlige plass og ikke hele deg...