Rundt hagen er det et gjerde. Det finnes flere porter inn i hagen, noen står på gløtt, noen står helt åpne og noen er lukket og låst. Noen steder er gjerdet høyt, andre steder er det lavt nok til at de som ikke ønsker å gå gjennom portene kan hoppe over. Noen steder er gjerdet helt, nymalt og vakkert. Andre steder er det slitt, litt råttent og ikke fullt så vakkert. Men gjerdet omringer hagen fullstendig. Inne i hagen finnes det også gjerder. Noen av dem beskytter et tre, noen en busk og andre er satt opp rundt blomster. På samme måte som det store gjerdet, har også alle de små porter. Når man står utenfor og ser inn, er det ikke alltid like enkelt å forstå hvorfor alle gjerdene står akkurat som de står. Hvis man ikke kjenner hagen veldig godt, kan man nesten tro at det har vært en overivrig gjerdebygger på ferde. Dette er din hage. Du er faktisk denne hagen. Det store gjerdet som omgir hele hagen er din fasade. Den du er for omgivelsene dine. Det er helt nødvendig for deg å ha dette gjerdet. Ellers hadde du ikke kunnet eksistere. Inne i deg, i livet ditt, finnes det uendelig mye som du ikke kan dele med hvem som helst. Derfor disse gjerdene. Du må bestemme hvor gjerdene skal stå og hvem som skal slippe inn gjennom hvilke porter. Om noen hopper over dine gjerder må du kaste dem ut og vise dem gjerdet ditt igjen. 

Et av de trærne som det står et gjerde rundt, er historien om forholdet ditt til dine foreldre. Hvis det forholdet er godt og ukomplisert, er ikke gjerdet så høyt. Det er mange porter i det, og du slipper mange innenfor. Du kan gjerne fortelle vennene dine om dette forholdet, både om det som er kjempebra og om det som er mindre bra. Men om dette forholdet er vanskelig og fullt av skuffelser, så er gjerdet ditt antakelig høyere. Du har ikke lyst til å slippe så mange inn. Det gjør for vondt. Du kjenner at det er viktig for deg å selv være guide innenfor dette gjerdet. Du må få bestemme hvem som skal vite hva. Du må være trygg på at den du slapp inn i hagen ikke tar med seg andre inn dit. 

En liten eng med blomster, strå og småbusker er omgitt av et annet gjerde. Denne engen er din egen oppfatning av hvem du er. Den har mange små hemmeligheter; noen du er stolt av og noen du hater. Tankene dine om ditt eget utseende er èn plante her inne, tankene dine om din faglige dyktighet en annen og tankene om din egentlige personlighet en tredje. Din aller beste venn får kanskje slippe inn og se hva du er misfornøyd med, men kanskje ikke like ofte hva du er stolt av. De plantene kjenner du at er så skjøre at du ikke tør å vise dem bort. Tenk om noen skulle le av dem! Da ville du aldri mer kunne være stolt lenger, og planten ville miste hele sin verdi. Om noen roser deg, får plantene varme. Om noen mobber deg, røsker de i plantene dine. Planter tar alltid skade av å bli røsket i, men om de får næring, ro og varme kan de vokse seg sterke og vakre uansett.

Innenfor et annet gjerde står det en liten vekst. Denne lille heter seksualitet. Den har potensiale til å bli svært vakker, men da kreves det at den får rett pleie. Mennesker som hopper over gjerdet og tramper rundt der inne ødelegger. Om du har sluppet inn èn du ikke skulle ha sluppet inn, så kan planten ha fått en skade. Denne planten er så skjør. Du må velge selv hvor høyt det gjerdet skal være. Og det er ikke noen selvfølge at  planten tåler så mye som den ser ut til, eller som folk rundt deg sier. Du må være varsom med denne planten, for den er viktig for deg. 

Det er mange, mange flere planter med gjerder rundt i hagen din. Noen av dem er det bare du i hele verden som vet at finnes. Kanskje skulle du ønske at det fantes  èn venn du torde å slippe innenfor en port du aldri før har åpnet. Andre porter åpnes ofte, og du inviterer stadig mennesker inn for å se på og spise av fruktene til planten der. Alle plantene hører til, fordi de er deg. Alle mennesker trenger disse gjerdene. Gjerder er noe fint. De som av en eller annen grunn mister mange av gjerdene sine, har det ikke godt. De sliter med å finne respekten for seg selv. Og dermed raser enda flere av gjerdene. Hagen blir friareale med engangsgriller, nedtråkkede planter og spor etter folk som har tatt seg til rette. Dette blir ikke en sunn og sprudlende hage. Gud, Han som har skapt oss, vet hvor viktig gjerder er for oss. Han vet også at det trengs en del styrke for å holde gjerdene sunne og passe høye. Men like godt vet han at vi trenger å åpne portene en gang i blant. Vi trenger å holde noen utenfor gjerdene og vi trenger å slippe noen innenfor. Gud har laget oss til å være sammen. Han liker at mennesker har det bra sammen. Ingen har bedre greie på hagen enn Ham. Og ingen bryr seg mer om den! Gud ønsker å komme innenfor hvert eneste gjerde i din hage. Ikke for å trampe og ødelegge, men for å pleie og luke. Han vet hva plantene dine trenger, og han vet hva som ødelegger dem. Han vil så gjerne få være gartneren i hagen. Han vil være den som stuller og steller med hver enkelt plante og som får frem det vakreste i den. Han har sterke meninger om gjerdene fordi han vet hvilke planter som tåler hva. Han ønsker å bygge nye gjerder der det trengs, og å fjerne de som bare står i veien. Denne gartneren er reell. Like reel som du opplever hver eneste av plantene dine. Likevel kan du velge å stenge ham helt ute, men hvem vet hva plantene dine går glipp av da?