Løgn I

En mann lovte meg å fikse opp i et problem jeg har. Han skulle visst ikke ha noe problem med det. Jeg trodde på ham, og slappet av, helt frem til jeg plutselig oppdaget at han ikke gjorde noe som helst med det. Problemet mitt bare vokste, og mannen virket helt uinteressert. Jeg konfronterte ham, og han mente fortsatt at han hadde fikset det for meg. Motparten sa at de aldri hadde hørt noe fra mannen om dette problemet. Hva skulle jeg tro? Hvem lyver? Hvem snakker sant? Er det noen som i det hele tatt snakker sant, her? 

Løgn II

Jeg fortalte en historie fra hverdagen min. Jeg skulle fortelle hva jeg hadde sagt i en gitt situasjon. Idet ordene skulle ut av munnen min, så ble liksom sannheten litt for kjedelig. Plutselig hører jeg at jeg sier en litt freshere variant av situasjonen. Ikke akkurat noen stor og betydningsfull løgn, men like fullt en løgn. En liten hverdagsløgn som gjør at det blir vanskelig å fortelle historien om igjen uten å måtte fortsette med halvsannheter.  

Løgn III

En jente får en SMS av venninna si. Der står det: "Så gla i dg! Koz!"   Like etterpå hører hun av en kamerat at venninna snakker dritt om henne bak ryggen hennes. Hva er sannheten? Hvem skal hun tro på? Jenta blir mistenksom overfor både venninna og kameraten. Løgnen har skapt noe vondt mellom dem.  

Sannheten

Tenk å ha en venn som ikke kan lyve. Ikke bare en som aldri lyver, men som ikke hadde kunnet om han hadde villet. Tenk å kunne vite at alt som blir sagt er ekte sannhet. Tenk å kunne vite at det som ble lovt, blir holdt. Tenk om løgn ikke lenger fantes. Tenk om sannheten og ærligheten fikk overta. Men folk er ikke sånn, folk fortsetter å lyve, skuffe og såre. Gud er ikke som folk! Han er annerledes, helt annerledes. "Gud er ikke en mann så han lyver, et menneske så han skifter sinn. Gjør han ikke det han sier, holder han ikke det han har lovt?" (4. Mos. 23. 19). Det Gud har sagt, det kan vi stole på. Vi kan regne med ham, vi kan trygt sjekke holdbarheten i det han sier, for det stemmer alltid. Er det et ærlig menneske, du savner? Er det uviktig for deg at jeg snakker om at Gud er ærlig? Er Gud så fjern at hans sannhet eller løgn er likegyldig for deg? Sorry, du finner aldri det du savner! Det finnes ikke noe menneske som er aldeles, bunn ærlig. Du finner aldri noe menneske som ikke før eller siden kan skuffe deg. Men Gud er annerledes, helt annerledes! Han sier at han er sannhet, selve sannheten! Når mennesker svikter, når du føler deg lurt, når du lurer på hvem du kan stole på, så er Gud der. Han er så nær deg at han vet om dine følelser. Han kjenner hver eneste lille, sårede tanke langt inne i deg. Han bryr seg om det, og vil gjøre noe med det.   Gud vil aldri skuffe deg, lure deg eller svikte deg. Om du velger å forholde deg til ham, eller ikke, så er han lik. Akkurat som med månen. Om du ser den eller ikke, om du tenker på den eller ikke, så er den der like fullt. Gud endrer seg aldri. Han ønsker at hans sannhet, hans eksistens og hans kjærlighet skal være noe fast og stabilt i livet ditt.