Gud skapte oss som menn og kvinner, jenter og gutter. Han skapte oss med evnen til mange følelser og tanker. Han tenkte ut og planla hver minste detalj. En av detaljene han brukte ekstra tid på å finne opp og utforme, var seksualiteten. De sitrende følelsene, den sterke spenningen, magnetismen mellom de to, intimiteten, nytelsen, hengivenheten og tilfredsstillelsen. Gud ville at dette skulle være perfekt. Han overlot ikke noe til tilfeldighetene. Han så inn i fremtiden og visste hva guttene og jentene ville like. Han lagde oss så vi skulle utfylle hverandre perfekt. Seksualiteten er et fantastisk kunstverk. Munchs "Skrik" og "Madonna" er også fantastiske kunstverk, om enn i en helt annen kategori. Edvard Munch malte dem for lenge siden. Noen synes de er vakre, andre synes de er stygge. De er bare et par stykker lerret med noe maling på, men de blir sett på som noe av det mest verdifulle landet vårt har. For et par år siden fant noen mer eller mindre hardbarkede kriminelle på at de ville stjele disse to maleriene. De gjorde det kjapt og enkelt. Ikke noe stort problem for dem, men det ble et stort problem for landet Norge. Joda, folk flest klarte hverdagene sine like godt selvom kunstverkene var på avveie, men Norge som nasjon hadde en ekstra sak å jobbe med. Kunstmiljøet, politiet og stort sett folk flest i Norge var ikke i tvil; "Skrik" og "Madonna" måtte og skulle, koste hva det koste ville, tilbake innenfor de veggene de hørte hjemme. Det er kun Munchmuseet i Norge som er konstruert slik at bildene blir bevart på best mulig måte. Det finnes ikke noe annet sted hvor de kan høre hjemme. Nå har de kommet tilbake. De skal repareres og passes på og etter hvert stilles ut igjen slik de var ment for.
Vi skjønner at sånne bilder ikke kan ligge og flyte i en hvilke som helst garasje. Vi blir ikke provosert av at vi ikke kan låne disse bildene med oss hjem fra Munchmuseet. De kunne sikkert vært fine både på do hjemme hos deg, i stua til kongen, på veggen i rådhuset eller i stua hos bestemor. Men folk respekterer at slike kunstverk trenger en beskyttende atmosfære, at de må behandles med forsiktighet og at de hører til på museet. Munchs fantastiske kunstverk og Guds fantastiske kunstverk har en del ting til felles. De er så verdifulle begge to at de ikke kan ligge å slenge hvor som helst. Munchs bilder har sine grenser ved Munchmuseets vegger, Guds seksualitet ved ekteskapet. Det er flere som respekterer malerienes grenser enn seksualitetens grenser. Er det fordi vi ikke synes sex er et så verdifullt kunstverk? Eller er det fordi vi mener at sex er like bra utenfor grensene? Sex har dimensjoner som går langt dypere enn det rent fysiske. Sex setter spor. Ingen sosial relasjon eller samhandling kan noensinne måle seg med sex. Sex er sinnsykt bra! Og det vet Gud! Gud angrer ikke på at han skapte sexen. Han er stolt av det. Han ser at sex i sitt rette miljø er akkurat så perfekt som han planla det til å være. Men han gråter av å se seksualiteten på avveie. Han hater at enkelte mennesker bruker kunstverket hans til å plage andre. Han river seg i håret over tvang og vold. Gud vil at mennesker skal nyte sex! Han har skapt det av den grunn. Men han gir brukerveiledningen for at vi ikke plutselig en dag skal oppdage at vi har brukt det helt feil, og dermed har ødelagt det. Du kan kanskje synes det er irriterende og provoserende at Gud blander seg bort i hvordan du har det best med din seksualitet! Men kanskje det ikke er mer provoserende enn å måtte lese bruksanvisningen til nye, avanserte, tekniske dupeditter...




